Wolframkarbid (WC) er en tett, uorganisk kjemisk forbindelse som består av like deler wolfram og karbonatomer. I sin mest grunnleggende form eksisterer det som et fint grått pulver, men det kan presses og formes til komplekse former gjennom en prosess kjent som sintring. Under denne prosessen blandes pulveret med et bindemetall - oftest kobolt eller nikkel - og varmes opp til ekstreme temperaturer. Dette skaper en "sementert karbid" struktur hvor de harde karbidpartiklene er innebygd i en duktil metallmatrise, noe som resulterer i et materiale som kombinerer utrolig hardhet med en grad av bruddseighet som ren keramikk mangler.
De fysiske egenskapene til wolframkarbid er ekstraordinære. Den har en Youngs modul på omtrent 530–700 GPa, noe som gjør den betydelig stivere enn stål. Dens tetthet er omtrent det dobbelte av standard stål, noe som gir verktøy laget av dette materialet en betydelig følelse av høy kvalitet. Fordi den rangerer mellom 9 og 9,5 på Mohs-skalaen, er den nesten like hard som diamant, noe som gjør at den kan opprettholde en skarp skjærekant selv under de mest utmattende industrielle forhold.
Den primære bruken av wolframkarbid er i produksjon av skjæreverktøy for maskinering. Enten det dreier seg om fresing, boring eller dreiing, kan karbidskjær arbeide med mye høyere hastigheter enn høyhastighetsstål (HSS) samtidig som de motstår den intense varmen som genereres av friksjon. Denne termiske stabiliteten forhindrer at verktøyet mykner eller deformeres, noe som er avgjørende for å opprettholde stramme toleranser i romfart og bilproduksjon.
For å forstå de praktiske fordelene med wolframkarbid, er det nyttig å sammenligne det med rustfritt stål, standardmaterialet for mange tunge bruksområder. Mens stål er billigere og enklere å fremstille, tilbyr wolframkarbid et ytelsesnivå som rettferdiggjør den høyere kostnaden i miljøer med mye slitasje.
| Eiendom | Tungsten Carbide | Rustfritt stål (316) |
| Mohs hardhet | 9,0 - 9,5 | 5,0 - 6,0 |
| Tetthet (g/cm³) | ~15.6 | ~8,0 |
| Smeltepunkt | 2.870°C | 1400°C |
| Ripemotstand | Ekstremt høy | Moderat |
Til tross for sin utrolige hardhet, wolframkarbid er relativt sprø i forhold til stål. Dette betyr at den er utsatt for splintring eller knusing hvis den utsettes for kraftig støt eller faller på harde overflater. Riktig håndtering innebærer bruk av stive maskinoppsett for å minimere vibrasjoner, ettersom "skravling" er den vanligste årsaken til feil på karbidverktøy. I tillegg krever sliping av wolframkarbid spesialisert utstyr, for eksempel diamantbelagte slipeskiver, fordi standard slipemidler ganske enkelt vil slites bort mot karbidens overflate.
Miljøfaktorer spiller også en rolle for materialets levetid. Mens wolframkarbid er svært motstandsdyktig mot oksidasjon og korrosjon, kan "bindemidlet" (kobolt) lekkes ut av visse sure kjølemidler eller kjemikalier. Bruk av riktige smøremidler og lagringsmetoder sikrer at materialet beholder sin strukturelle integritet over år med mye bruk.